Juster skriftstørrelse

a a a

Høykontrastsider

aktiver deaktiver

Klargjør for print

Innstillinger

Mer om taushetplikt

Taushetsplikt for ansatte hos sentral og lokalvergemålsmyndighet følger av forvaltningsloven. Oppnevnte verger har taushetsplikt etter vergemålsloven av 2010 :

§ 46 Taushetsplikt for oppnevnt verge

En oppnevnt verge plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite som ledd i vergeoppdraget om noens personlige forhold eller om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. Taushetsplikten gjelder også etter at vergeoppdraget er avsluttet. Vergen kan heller ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller tjeneste eller i arbeid for andre.

Opplysningen om at en person er satt under vergemål, er ikke underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysningen om at hvem som er oppnevnt som verge, og opplysninger om rammene for vergeoppdraget.

Hvis den som er satt under vergemål, ikke selv kan gi uttrykk for sitt syn, gjelder ikke taushetsplikten overfor vedkommendes ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken i større utstrekning enn det som må antas å være etter hans eller hennes ønske.

Taushetsplikten viker for opplysningsplikt og meldeplikt med hjemmel i lov. Forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum og § 13 a gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen gir regler om taushetsplikt for oppnevnte verger.

Både gjennom oppnevningen og utøvelsen av vergeoppdraget vil vergen få tilgang til opplysninger som kan være av mer eller mindre følsom karakter, og som den som er under vergemål, vil kunne ønske at vergen bevarer taushet om.

Den oppnevnte vergen skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til nærmere definerte opplysninger som han eller hun har fått vite om som ledd i vergeoppdraget.

Det er bare opplysninger som vergen har fått som ledd i vergeoppdraget, enten ved oppnevningen eller under utførelsen, som er omfattet.

Ofte vil vergen være et familiemedlem eller en annen nærstående, og opplysninger mottatt i disse relasjonene, vil ikke være omfattet av taushetsplikten etter bestemmelsen.

Den oppnevnte vergens taushetsplikt er begrenset til to forhold. Hovedregelen gir det samme området for taushetsplikten som det som gjelder etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og 2.

Alternativet «noens personlige forhold» vil her primært være personen med verges personlige forhold, men om det skulle tilflyte informasjon også om andre fysiske personers personlige forhold, vil det også være omfattet av taushetsplikten.

«Personlig forhold» vil for eksempel kunne være opplysninger om personen med verges helse, eller opplysninger om han eller hennes økonomiske forhold.

 

Begrepet skal forstås på samme måte som det samme begrepet i forvaltningsloven § 13 første ledd nr.1. Det andre forholdet som er taushetsbelagt, er det den oppnevnte vergen får vite om «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde» av hensyn til den opplysningen gjelder. Dette alternativet skal forstås på samme måte som i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Det antas at alternativet særlig kan være praktisk der vergen skal drive en virksomhet på vegne av den vergetrengende.

Bestemmelsen om taushetsplikt gjelder ikke foreldre som er verger for sine mindreårige barn. Det synes ikke naturlig at foreldre skal ha taushetsplikt om opplysninger som gjelder egne barn, selv om det også her kan tenkes tilfeller hvor barnet kunne ha hatt behov for den beskyttelsen som taushetsplikten innebærer.

Dersom den oppnevnte vergen er advokat, vil han eller hun allerede i egenskap av dette være underlagt regler om taushetsplikt.

Det følger av første ledd annet punktum at taushetsplikten også gjelder etter at vergeoppdraget er avsluttet.

En tilsvarende regel gjelder etter forvaltningsloven § 13 tredje ledd første punktum og bestemmelsen her skal forstås på samme måte. I tredje punktum fremgår det at taushetsplikten også omfatter et forbud mot å utnytte taushetsbelagte opplysninger i egen virksomhet eller tjeneste eller i arbeid for andre. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som forvaltningsloven § 13 tredje ledd annet punktum. Etter annet ledd gjelder det visse unntak fra den oppnevnte vergens taushetsplikt.

Unntakene fra taushetsplikten er begrunnet i hensynet til at vergen skal kunne gjennomføre sine oppgaver på en praktisk og hensiktsmessig måte, og at dette gjelder opplysninger som tredjepersoner vil ha behov for å bli gjort oppmerksom på.

For det første er «opplysning om at en person er satt under vergemål» unntatt fra taushetsplikt. Unntaket omfatter bare det å rent faktisk tilkjennegi at en person er satt under vergemål.

Den oppnevnte vergen kan for eksempel ikke gi opplysninger om hvilke medisinske årsaker som ligger til grunn for vergemålet.

For det annet er opplysningen om at vedkommende er «oppnevnt som verge» unntatt fra taushetsplikten.

Dette er en type opplysning som henger nært sammen med opplysning om at en person er satt under vergemål, og det vil ofte følge av sammenhengen at vedkommende er oppnevnt som verge.

For det tredje kan vergen uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger om rammene for vergeoppdraget og derved gjøre nærmere rede for sin kompetanse til å representere den vergetrengende.  

Det innebærer også at vergen kan gi opplysning om vergemålet gjelder ivaretakelse av økonomiske og/eller personlige forhold, og eventuelt hvilke konkrete disposisjoner han eller hun kan foreta dersom disse er spesifisert i oppdraget. Vergen kan i tillegg til å angi den saklige rekkevidden av vergemålet opplyse om mulige tidsmessige begrensninger i vergemålet.

I tredje ledd fremgår ytterligere begrensninger fra taushetsplikten. I første punktum er det gitt en særlig hjemmel for unntak fra taushetsplikten overfor personen med verges nærmeste pårørende.

Er den vergetrengende samtykkekompetent, vil han eller hun både kunne gi relevante opplysninger selv, og samtykke til at vergen fritas for taushetsplikt, jf. henvisningen til forvaltningsloven § 13 a nr. 1.

Hvis den vergetrengende ikke selv kan samtykke til at informasjon gis, foreslås det unntak fra taushetsplikten overfor personen med verges pårørende i den utstrekning det antas å være i samsvar med personens ønske.

De fleste vil ha en større åpenhet overfor sine nærmeste enn overfor andre om personlige og økonomiske forhold.

I spørsmålet om hvilke opplysninger som kan deles med de pårørende, må vergen utøve et skjønn. Det fremgår av lovteksten at vergen må legge vekt på hva det er grunn til å anta at den enkelte vergetrengende ville ha ønsket i den gitte situasjonen.

Vergen kan her også legge vekt på i hvilken grad personen med vergepleide å utvise åpenhet på slike områder. Det vil for eksempel som regel være grunn til å anta at graden av åpenhet vil variere med graden av nærhet.

Det må imidlertid foretas en individuell vurdering, og vergen vil, med mindre det følger av annen lov, ikke kunne gi pårørende opplysninger som personen med verge tidligere har holdt tilbake.

I mangel av andre holdepunkter kan det være naturlig å anta at personen ville ha ønsket å gi samme informasjon til alle som står i samme slektskapsforhold til ham eller henne, slik at alle søsken eller alle barn får samme informasjon.

Det antas at en slik likebehandling kan være gunstig for samarbeidsforholdene og for vergens forhold til de pårørende.

Det fremgår at unntaket gjelder overfor ektefelle, samboer, barn, barnebarn, foreldre og søsken. Som barn forstås biologisk barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn. Hvem som er samboer etter loven, fremgår av § 2 fjerde ledd.

Det følger av tredje ledd annet punktum at taushetsplikten viker for meldeplikt og opplysningsplikt gitt med hjemmel i lov. Dette gjelder både plikter som retter seg direkte mot vergen, og plikter som er rettet mot den som har fått oppnevnt verge. Taushetsplikten viker både for plikter med hjemmel i vergemålsloven og plikter med hjemmel i andre lover.

Det følger av tredje ledd tredje punktum at bestemmelsen skal utfylles av forvaltningsloven § 13 annet ledd første punktum og § 13 a. Innholdet av forvaltningsloven § 13 første og tredje ledd er allerede reflektert i første ledd i bestemmelsen her. Men § 13 annet ledd om opplysninger som ikke skal oppfattes som «personlige forhold», vil utfylle de reglene som er foreslått her. Begrensningene i taushetsplikten der det ikke er behov for beskyttelse jf. forvaltningsloven § 13 a, skal gjelde også for oppnevnte verger.

Brudd på taushetsplikten vil etter omstendighetene kunne være grunn til at fylkesmannen beslutter fratakelse av vervet som verge, jf. lovforslaget § 29 annet ledd.

Den oppnevnte vergen vil dessuten kunne bli erstatningsansvarlig etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Det er ikke foreslått at brudd på taushetsplikten skal være straffesanksjonert.


( Sist endret: 22.05.2017)