Juster skriftstørrelse

a a a

Høykontrastsider

aktiver deaktiver

Klargjør for print

Innstillinger

Prosessdyktighet

Prosessdyktighet, jf. tvisteloven § 2-2 første ledd - er evnen til selv å opptre i rettssak, herunder reise og ta imot søksmål.

 

Prosessdyktigheten til myndige, mindreårige og personer med fratatt rettslig handleevne er regulert i tvisteloven § 2-2 annet og tredje ledd. Når det gjelder voksne personer med vergemål, vil prosessdyktigheten korrespondere med personens rettslige handleevne.

 

Vergen er stedfortreder der personen saken gjelder mangler prosessdyktighet.

 

 

 

Myndige personer:

Myndige personer er prosessdyktige dersom ikke annet følger av tvisteloven. En person som har verge, men som ikke er fratatt rettslig handleevne, er prosessdyktig som andre voksne. Myndig forstås på samme måte som etter legaldefinisjonen i vergemålsloven § 2 tredje ledd.

 

Dersom en person med verge har den rettslige handleevnen i behold, så har vergen ikke egne prosessuelle rettigheter på vegne av personen han eller hun er verge for.

 

Personer som er fratatt rettslig handleevne:

En person som er fratatt rettslig handleevne, er som hovedregel ikke prosessdyktig. Dersom saken gjelder et forhold som faller utenfor det området der personen er fratatt handleevnen, er han eller hun likevel prosessdyktig. Det må derfor foretas en konkret vurdering av i hvilken grad saksanlegget må sies å falle innenfor eller utenfor området for fratakelsen av handleevnen.

 

Personer som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser på grunn av sin psykiske helsetilstand:  

Dersom en person på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser i saken, er han eller hun ikke prosessdyktig. Det kreves ingen bestemt eller varig medisinsk diagnose. Ofte vil det være naturlig å ta utgangspunkt i vergemålslovens forståelse av sinnslidelse som vilkår for opprettelse av vergemål, når man skal vurdere om personens psykiske helsetilstand hindrer personen i å vareta sine interesser. I vergemålsloven benyttes sinnslidelse som en samlebetegnelse, som blant annet omfatter demens, psykose (typisk schizofreni og bipolar lidelse), samt ulike typer sinnslidelser som har oppstått som følge av skade, sykdom eller stoffbruk.

 

Fremstår det for retten eller forliksrådet som om personen på grunn av dette ikke kan vareta sine interesser i saken, skal retten ta nødvendige skritt for at det blir oppnevnt verge for personen. Dette gjøres ved at retten kontakter fylkesmannen, som vurderer vilkårene for opprettelse av vergemål etter reglene i vergemålsloven. Saken i domstolen/forliksrådet kan ikke fortsette før fylkesmannen har oppnevnt verge – saken stilles i bero. Fylkesmannen er derfor oppfordret til å prioritere disse sakene.

 

 

 

Mindreårige:

 

Mindreårige er kun prosessdyktige der det følger av særlig lovbestemmelse.

 

Personer med verge hvor fylkesmannen forvalter midler:

Dersom fylkesmannen forvalter midler en person med verge, skal søksmålet forkynnes for fylkesmannen, og fylkesmannen har rett til å tre inn i saken. Stevningen skal forkynnes for fylkesmannen i alle de tilfeller der søksmålet gjelder midler som er til forvaltning hos fylkesmannen. Det vil si også i de tilfeller der personen selv er prosessdyktig.

 

Adgangen for fylkesmannen til å tre inn i saken er imidlertid begrenset til tilfeller der personen ikke er prosessdyktig. Regelen om forkynning sikrer at fylkesmannen blir gjort kjent med søksmålet og kan vurdere om vergemålet skal utvides slik at fylkesmannen kan tre inn i saken hvis dette anses nødvendig.

 

Forkynning for fylkesmannen kommer i tillegg til forkynning for saksøkte (eventuelt ved dennes verge), jf. § 2-4 første ledd.


( Sist endret: 22.05.2017)